Alternativene

Innenfor produkttesting – også kosmetikktesting – har dyreforsøk være den dominerende metoden, og det er lagt forholdsvis lite midler og ressurser inn på å utvikle alternativer fra firmaer og regjeringer. Men flere forskningsmiljøer har likevel gjort et viktig pionerarbeid, og utviklet dyrefrie tester som har vist seg å være langt mer nøyaktige og pålitelige enn dyretestene.

I korte trekk kan de dyrefrie metodene deler inn i noen kategorier – men det utvikles stadig nye metoder som er basert på andre fremgangsmåter enn disse: 1)

• Mennesker som forsøkspersoner: Det er utviklet ufarlige metoder for å teste produkter på menneskehud. Slik kan man avdekke både positiv effekt og eventuelle bivirkninger – uten at disse er alvorlige.

• Cellekulturer basert på menneskevev: Menneskeceller eller vev fra relevante organer kultiveres i kunstig miljø. Ved disse metodene unngås problemet med artsforskjeller og resultatene kan overføres direkte til mennesker. De er også raskere og billigere enn dyretester.

• Kompliserte cellekultur-modeller: Man kan også bygge videre på cellekulturene basert på menneskevev, og bygge en modell av et organ, organsystem eller flere organer for å teste mer intergrerte og kompliserte effekter av stoffene.

• Kunstige modeller: Noen modeller simulerer effekten på celler av f.eks. hud eller øyeslimhinne, men er kunstige og ikke basert på cellekulturer.

• Kjemiske analyser: Man kan ved hjelp av rene kjemiske analysemetoder undersøke om produkter inneholder giftige stoffer eller ikke. Disse metodene er ofte mye mer sensitive og nøyaktige enn dyretester, bl.a. fordi de kan analysere mindre mengder av stoffene, og analysene går raskere.

• Dataanalyser: Avansere dataprogrammer kan effektivt forutsi bestemte biokjemiske virkninger av nye stoffer, basert på deres sammensetning i forhold til til kjente stoffer.

Her følger beskrivelse av flere mulige alternativer til de vanligste dyretestene som utføres i komsetikkindustrien.

Akutt giftighet

Akutt giftighetstest, LD50-test, på dyr går ut på at man undersøker hvor mye av et stoff som skal ti for at f.eks. rotter dør av det. Testen risikerer å være lite relevant for mennesker og unøyaktig. 2)

Det finnes test-systemer som er utviklet for å forutsi giftighet på ulike orgaer hos mennesker. Disse systemene er basert på sammensetning av en rekke ulike typer tester. Man har funnet ut at giftighet av et stoff for hele organismen henger nøye sammen med giftigheten for de ulie cellene i kroppen. Derfor er det utviklet et cellebasert system – MEIC-prosjektet – som kan forutse LD50-verdier utfra giftighetstester på ulike kulturer av humane celler. 2)

Øyeskader

Øyetesten på kanin er kritisert av forskere, og en rekke direkte alternative tester er utviklet – her er noen av dem: 3)

• Datamodeller (SAR/(Q)SAR)

• Kunstige modeller: EYTEX/Irritection og Hemoglobin denaturation modell

• Enkle cellekulturer: Nervecellemodell for å undersøke smertepotensiale (TRPV1- expressing neuroblastoma SH-SY5Y cells), Humane cornea epitelceller og fibroblastcelleulturer for å undersøke skader på øyet.

• Tredimensjonale modeller av humane celler: “Human conjunctival model”; “EpiOcular”; “SkinEthic HCE model”; “Coty corneal epithelial model”, “HCE-T human corneal epithelial cell model”.

• “Isolated eye assays”: Humane cornea fra vevsbanker eller dyreøyne fra slakteriavfall.

• “Chicken egg membrane assays”

• Kliniske tester på frivillige mennesker: Det er utviklet måter å måle potensdiell skade uten at skade oppstår.

Hudskader

Det finnes en rekke data allerede på hvordan stoffer virker på menneskehud, og analyser av nye stoffer basert på de data man allerede har, kan ofte forutsi mer nøyaktig enn dyretester hvordan stoffer vil virke på menneskers hud. I tillegg til dette har man flere modeller basert på celler eller kunstig materiale som stoffer kan testes på. Tredimensjonale hudmodeller består av ulike hudcelletyper vokser på en membran på en slik måte at de intergreres med hverandre og danner et lite stykke hud i cellekulturen. Flere av disse metodene er også kommersielt tilgjengelige: EpiDerm Skin Irritation Test, EpiSkin SIT, SkinEthic RHE, LabCyte EPI-MODEL, EST-1000 RHE and Vitrolife-Skin RHE. 4)

Langtidsgiftighet/ Gjentatte doser

Ekspert grupper har uttalt at “artsforskjellene begrenser verdien av å bruke dyrestudier for å forutsi langtidseffektene på menneskeorganer og langtids systemiske effekter på mennesker.” (ECVAM), og at in vitro tester (ikke på dyr) ofte gir mer relevante svar. 5) Flere ulike systemer er utviklet og under utvikling; organmodeller med dyre- eller menneskeorganer som har kunstig blodgjennomstrømning; systemer basert på vevsbiter av organer; suspenderte cellesystemer; avanserte cellekulturer; tredimensjnale cellekulturer bestående av flere typer celler og dataanalyser. 5)

Det er blitt gjort gode fremskritt innen utvikling av dyrefrie metoder for kronisk giftighet og flere modeller er anvendelige, men det trengs mer ressurser for å utvikle modell-systemer som kan være kommersielt tilgjengelige for et større marked og bli “validert”. 5)

Toksikokinetikk

Det er betydelig artsvariasjoner når det gjelder de ulike typene enzymer involvert i metabolisme av stoffer, og hvordan de virker. Derfor bruker mange medisinske firmaer menneske-baserte modeller i tillegg til dyretestene nettopp for å få relevante data, selv om stivbente regler gjør at dyretestene også utføres. 6) Når det gjelder kosmetiske produkter er det ingen regler om at dyretester må utføres, og firmaene som utfører slike forsøk gjør det frivillig. Firmaer som velger dyretester istedenfor menneskebaserte modeller, risikerer å ikke få tilstrekkelige svar som er relevante for menneskers sikkerhet. Flere ulike analyser er utviklet – her er et utvalg: 6)

• Mikrosomer: cellebaserte organeller som inneholder mange av de relevante enzymene, og de brukes for å analysere nedbrytningsproduktene på molekylærnivå.

• Suspenderte celler: Celler – f.eks. leverceller – flytende i medium, slik at metabolsk aktivitet opprettholdes lenger i cellene.

• Celler i kultur: Leverceller er de som er mest brukt i metabolismestudier.

• “Human hepatocyte sandwish” cellekultur: Humane leverceller dyrkes i en tredimensjonal struktur for å holde på flere egenskaper cellene imellom.

• Databaserte systemer: Modeller for å forutsi struktur og aktivitet (SAR og (Q)SAR)”; modeller for å forutsi effekt ut i fra reger om kjente stoffer (METEOR, MetabolExpert, COMPACT, og META); protein modellering.

Reproduksjonsgiftighet

Problemer med å overføre resultatene fra dyreforsøk til relevante data for mennesker er ikke mindre gjeldende for disse studiene. Dyrefrie modeller for reproduksjonsgiftighet må være komplekse og inneholde en rekke ulike tester basert på de samme prinsippene som diskutert over. Flere modellsystemer er utviklet, men de er ikke “validert”. 7)

Hvorfor implementeres ikke flere alternativer?

Når en dyrefri test utvikles, må den gjennom en “valideringsprosess” i EU for å kunne omtales som et offentlig godkjent alterativ til dyretestene. Andre deler av verden har tilsvarende prosesser. Problemet med denne valideringsprosessen er at den ikke behandler dyrefrie tester og tester basert på dyr, likt: Dyretestene som er de tradisjonelle metodene må ikke igjennom så strenge valideringsprosesser og det stilles ikke like høye krav til dem om resultater som det gjør når det gjelder alternativene.

På grunn av dette har man en situasjon hvor mange dyrefrie testingsmetoder som er langt mer nøyaktige, sikrere for menneskers helse og gir raskere resultater ikke er validert, mens dyreforsøkene som de erstatter er validert selv om de er unøyaktige og i visse tilfeller kan gi direkte helsefarlige og misvisende resultater. Da man skulle tro at menneskers helse var første prioritet for de lovgivende myndigheter som er ansvarlig for valideringene, er dette en siruasjon som er vanskeig å forstå. Imidlertid er det innenfor dette fagfeltet som inenfor de fleste felt, en stadig kamp om prestisje mellom firmaer som utvikler nye metoder, og de som bruker og leverer de dyrebaserte metodene. Det er ikke alltid de beste som vinner frem, men de som har mest ressurser til å promotere sin sak: Beklageligvis har man eksempler på at gode dyrefrie metoder har blitt forsinket med tiår på grunn av krefter som vil holde på de gamle testene av ulike årsaker. Les om et eksempel her.

Trengs alternativer?

Mens de moderne, dyrefrie testmetodene som er utviklet selvsagt er svært viktig innenfor giftighetstesting på produkter som medisiner, miljøgifter m.m., er det all grunn til å stille seg spørsmål om kosmetiske produkter virkelig trenger de mest sofistikerte testmetodene på markedet. En lang rekke firmaer utvikler kosmetikk kun på grunnlag av ufarlige, naturlige og velbrukte ingredienser, og strengt talt skulle det ikke være behov for å gjøre det på noen annen måte…

Kilder:

1) http://alttox.org; 2) http://alttox.org/ttrc/toxicity-tests/acute/; 3) http://alttox.org/ttrc/toxicity-tests/eye-irritation/; 4) http://alttox.org/ttrc/toxicity-tests/skin-irritation/; 5) http://alttox.org/ttrc/toxicity-tests/repeated-dose/; 6) http://alttox.org/ttrc/toxicity-tests/pharmacokinetics-metabolism/; 7) http://alttox.org/ttrc/toxicity-tests/repro-dev-tox/