Forside » Informasjon » Dyreforsøkene

Dyreforsøkene

De ulike forsøkene som dyr utsettes for på grunn av kosmetikkproduksjon er mange og forskjellige – men som hovedregel går de ut på å forgifte dyrene eller påføre dyrene ytre skader fra stoffet som skal testes. Her beskrives noen av de vanligste forsøkene.

Det finnes ikke nøyaktig statistikk for hvor mange dyr som årlig dør i kosmetikktester, men det er ikke usannsynlig at det kan dreie seg om millioner. 1) Nedenfor beskrives flere av de mest aktuelle testene som krever dyrs liv for kosmetikkproduksjon.

Akutt giftighet

Foto: BUAV

Akutt giftighet av et stoff testes tradisjonelt ved å tvangsfôre eller på annen måte utsette dyr for antatt farlige stoffer. LD50 er navnet på en av metodene – LD står for lethal dose (drepende dose), og 50 for 50%. Det finnes ulike varianter av disse som bruker ulikt antall dyr. Hensikten er å finne ut mengden av et stoff som en gruppe dyr må utsettes for slik at halvparten dør. Rotter blir vanligvis brukt hvis stoffet tvangsfores til dyret eller dyret skal inhalere stoffet, mens både rotter, marsvin og kaniner blir brukt om stoffet skal påføres huden og absorberes. 2, 3)

Dersom stoffet inhaleres blir dyrene eksponert for stoffet i fire timer, og deretter observeres effektene over 14 dager. 10 dyr blir brukt per konsentrasjon, og det testes en rekke ulike konsentrasjoner. Dersom stoffet påføres huden, blir det smurt over et parti på 10 % av hudarealet, og virkningen observeres over 14 dager. 5 dyr blir brukt per konsentrasjon, og det testes en rekke ulike konsentrasjoner. Dersom stoffet tvangsfores til dyrene brukes 5 dyr for hver dose, men flere hundre dyr kan brukes per stoff. 2, 3)

Flere tester på ulike dyrearter kan foregå parallelt. Forgiftningen innebærer ofte ekstreme lidelser for dyrene: Problemer med åndedrett, indre blødning, krampeanfall og sterke smerter er blant symptomene som kan oppstå.

Øyeskader

Foto: Peta

Standardtesten for øyenskader kalles “Draize Rabbit Eye Irritation Test”: Som navnet tilsier blir en oppløsning av teststoffet dryppet i kaniners øyne. Testen ble utviklet i 1944, og brukes fortsatt. Kaniner brukes fordi de er billige, lette å håndtere, og har store og følsomme øyne som gjør at irritasjon er lett å observere. Forsøket medfører gjerne betennselse, skader og smerte i øyet. Skadene beskrives etter 1, 24, 48 og 72 timer – og poenget med testen er å se hele forløpet av skade og eventuell reversering av skaden. Derfor må kaninene gå i opptil 21 dager med skader. Det er ikke uvanlig å fiksere kaninene slik at øyeskadene blir uberørte av kaninens irritasjon over dem. Tre dyr blir brukt i en test. Det er kjent at Draize testen ofte viser ukorrekt og variable resultater i forhold til overføringsverdi for mennesker, den er likevel fortsatt tillatt. 2, 4)

Hudskade

Foto: Peta

Standardtesten for hudskader utføres ved at hår fjernes fra et stykke av dyrets hud (6 cm2). Deretter påføres teststoffet til området og dekkes med bandasje i fire timer. Albinokaniner er de mest brukte dyrene i disse testene. Marsvin brukes også. Dyrene går med skadene i 14 dager. Opptil 3 dyr per dose. Graderingen av hudreaksjonene er subjektiv og derfor er det kjent at testen viser varierende og tildels unøyaktige resultater. For testing av intimdeodoranter og lignende produkter kan slimhinnene i dyrets penis eller vagina bli brukt. 2, 5)

De tre EU-testene som fortsatt er lov

Mens akutt giftighet, øyeskader og hudskader ikke lenger skal testes for kosmetikkformål i EU (men fortsatt brukes utenfor EU), er de tre testene som fortsatt er tillatt å gjøre for kosmetiske formål ifølge EU-direktivet meget omfattende og kan innehlde nettopp de tre overnevnte testene: Testing for langtidsgiftighet; testing for reproduksjonsgiftighet og testing for toksikokinetikk (d.v.s. hvordan giftvitrkningen i kropen er). Dette betyr at mange av det samme prosedyrene og lidelsene som beskrevet overfor skjer med dyrene i nettopp disse tillatte testene. Disse testene er gjerne om mulig enda verre for dyrene fordi de går over lengre tid. 6)

Langtidsgiftighet/ Gjentatte doser

Foto: Peta

Kronisk giftighet testes ved at stoffer gis oralt, inahaleres og påføres huden gjentatte ganger, og effekten observeres over 28 dager. De samme testene gjøres og effekten observeres i 90 dager for subkronisk giftighet. Rotter er det vanligeste dyret å bruke. Man tester å dyr av begge kjønn. Ofte brukes en annen art i tillegg til rotte – gjerne hund eller ape. Noen ganger går testene også over lengre tid – typisk ett år. Dyrene kan gå med skadene de utvikler til de dør. 2, 7)

Toksikokinetikk

Denne testen er vidt definert som hvordan giftvirkningen av stoffene fungerer. Et bredt spekter av ulike tester, ulike måter å gi stoffene på, antall doser per stoff og ulike arter brukes. De nevnte testene kan inngå i tester for toksikokinetikk, og antall dyr som brukes er tilsvarende stort. 2, 8 )

Reproduksjonsgiftighet

Disse testene utføres gjerne på kaniner og rotter: Gravide hunndyr blir tvangsforet med stoffene og tatt livet av rett før fødsel, og den ufødte ungen blir undersøkt for skader. En annen test skal undersøke en-generasjonstoksisitet og bruker ofte mus og rotter: Dyr av begge kjønn tvangsfores før paring, og hunnene får ekstra dose under drektigheten – derett tas moren livet av rett før fødsel og den ufødte ungen undersøkes. En tredje test går ut på det samme, men ungene fødes og blir tvangsforet med samme stoff – og man undersker neste generasjons ufødte unger isteden. En fjerde test undersøker reproduksjonsevne etter at hunn- og hannrotter er tvangsforet med stoffet i 4-9 uker. I en femte test blir hunnrotter tvangsforet daglig med stoffet fra paring og gjennom drektighet og amming. Stoffer blir testet for tre ulike doser, og på minst 20 kull med rotter. Det sier seg selv at disse dyreforsøkene samlet krever livene til svært mange dyr. Noen forskere anslår optil 3000 dyr per testet stoff. 2, 9, 11)

Kritikk av dyreforsøk

Selv om dyreforsøk er mye brukt, blir testene kritisert av mange forskere. Testingen gir ingen garantier for produktets sikkerhet, og i realiteten er det forbrukerne som er de virkelige “forsøkskaninene” dersom testingen er basert på dyr og ikke på meneskeceller. Alle dyr er ulike – og vil man si noe om effekten på mennesker får man ikke nødvednigvis svar ved å teste på mus. Ofte brukes flere ulike arter nettop av hensyn til variasjonen mellom arter – men tester man på både mus, hund og kanin, betyr det ikke at man har funnet ut noe som også gjelder for mennesker. Både testen for øyeskader og hudskader har vist seg å gi direkte misvisende resultater – og alternativer som er mer relevante for resultater på mennesker eksisterer. 10) Likevel tillates dyretestene brukt. Man har eksempler på at giftighetstester som er unøyaktige har pågått i flere tiår, mens alternativer som beviserlig er langt sikrere ikke har blitt tillatt brukt av instansene som bestemmer hvilke tester som er godkjente -  d.v.s. de er ikke “validert”. Dette er et stort problem både for menneskers sikkerhet og for dyrene som brukes.

Må alt testes?

Den største kritikken mot dyreforsøk i kosmetikkindustrien er imidlertid at testene uansett alternativer er åpenbart unødvendige. Et stort antall produsenter driver produktuvikling kun med dyrefrie tester og kan derfor utvikle nye ingredienser. Men for kosmetikkproduksjon burde man også uten problemer kunne klare seg med de trygge og kjente råstoffene som allerede finnes. Spørsmålet om nødvendigheten av enda et “nytt, forbedret” produkt er viktig å stille seg, spesielt dersom det koster noen livet.

 

Kilder:

1) People for the Ethical Treatment of Aminals referer til at hundretusener av dyr bruks årlig til dette formålet i USA ifølge offentlig statistikk, men at dette ikke inkluderer bl.a. rotter og mus, fordi de ikke omfattes av den amerikanske dyrevernloven (http://www.peta.org/issues/animals-used-for-experimentation/default2.aspx), hvis man i tillegg tar høyde for testene som utføres andre  steder i verden (hvorav flere land ikke har pålitelig statistikk), er ikke en millioner eller over et usannsynlig antall; 2) OECD Guidelines, http://puck.sourceoecd.org/vl=29577054/cl=12/nw=1/rpsv/cw/vhosts/oecdjournals/1607310x/v1n4/contp1-1.htm; 3) http://alttox.org/ttrc/toxicity-tests/acute/; 4) http://alttox.org/ttrc/toxicity-tests/eye-irritation/; 5) http://alttox.org/ttrc/toxicity-tests/skin-irritation/; 6) http://ec.europa.eu/consumers/sectors/cosmetics/animal-testing/index_en.htm; 7) http://alttox.org/ttrc/toxicity-tests/repeated-dose/; 8 ) http://alttox.org/ttrc/toxicity-tests/pharmacokinetics-metabolism/; 9) http://alttox.org/ttrc/toxicity-tests/repro-dev-tox/; 10) http://alttox.org; 11) http://www.forskning.no/artikler/2010/oktober/268079

Del denne siden:
  • Facebook
  • email
  • Twitter