Regler om kosmetikktesting
I Norge er kosmetikktesting på dyr i praksis forbudt. Men det importeres mengder av produkter som er testet på dyr. Her kan du lese om norske og utenlandske regler.
Regler i Norge
I Norge er dyreforsøk regulert av Dyrevelferdsloven (tidligere Dyrevernloven), Forskrifter for forsøk med dyr og regler nedfelt gjennom EU – deriblant Den Europeiske Konvensjonen til beskyttelse av dyr brukt til forsøk, og EU-direktivet om kosmetikktesting. 1) Tillatelse til å utføre dyreforsøk i Norge gis av Forsøksdyrutvalget – et offentlig utvalg på 8 personer som vurderer søknader om dyreforsøk. Disse personene har ofte bakgrunn fra dyreforsøk, og skal ha utdannelse innenfor medisin, veterinærmedisin og biologi, det skal også være en representant som foreslås av dyrevernorganisasjonene og en representant som er dyreteknikker. Siden 2009 har dyrevernrepresentanten i Forsøksdyrutvalget vært veterinær Siri Martinsen fra NOAH (representerer NOAH og Dyrebeskyttelsen Norge). 1) Mange søknader vurderes og godkjennes også lokalt på forsøksdyravdelingen av “ansvarshavende” som skal rapportere til Forsøksdyrutvalget, selv om de er ansatt av institusjonene som driver med forsøk. Alle smertefulle forsøk skal vurderes av Forsøksdyrutvalget. 1)
Allerede i forarbeidene for den gamle Dyrevernloven av 1973 var det presisert at loven skulle tolkes dithen at dyreforsøk for kosmetiske produkter var “unødig lidelse” og dermed ikke tillatt, og Forsøksdyrutvalget har følgelig ikke gitt tillatelse til kosmetikkforsøk i Norge. 1, 2) Dette betyr at slike forsøk i praksis er forbudt, selv om de ikke er spesifikt nevnt i lovtekst eller forskrifter.
Imidleritid eksisterer det heller ingen stor kosmetikkproduksjon i Norge, og de aller fleste produkter som selges her i landet importeres. Derfor er utenlandske regler for kosmetikktesting mer relevante enn de norske for de produktene som selges her:
Internasjonale regler
Kosmetikk som produseres i EU-land kan fortsatt være testet på dyr. Likevel har det skjedd vesentlig fremgang i EU når det gjelder dyreforsøk i kosmetikkindustrien. I 2003 vedtok EU “Kosmetikk-direktivet” for å utfase dyreforsøk innenfor denne industrien. Dette skal også gjelde for Norge via EØS. I England, Østerrike og Nederland var produksjon av kosmetikk som er testet på dyr allerede forbudt på dette tidspunktet. Innenfor EU produseres og testes imidlertid det meste av kosmetikkprodukter i Italia og Frankrike. Som et kompromiss med kosmetikkindustrien ble det ikke et umiddelbart forbud, men en gradvis overgang: Fra 11. mars 2004 skulle ikke ferdige produkter produsert innenfor EU være testet på dyr. Fra 11. mars 2009 skulle heller ikke ingredienser testes på dyr, og det skulle også være salgsforbud mot produkter som hadde gjennomgått dyretester. Imidlertid er det et unntak: Tre typer dyretester vil fortsatt ikke rammes av salgsforbud: Ingredienser eller produkter som er testet på dyr for toksikokinetikk (kjemisk giftvirkning), reproduksjonstoksisitet (skader på forplantningsevne) og giftighet ved gjentatte doser, vil fortsatt være i salg i EU til 11. mars 2013. 3) Forbud mot disse testene skulle innføres fortløpende, men 2013 skulle være en absolutt stopp-dato. Imidelrtid har kosmetikkindustrien nå begynt å påvirke EU til å forlenge denne fristen, slik at de kan fortsette dyretestene. Det er derfor en reell fare for trenering av det endelige forbudet.
Kosmetikk produseres imidlertid selvsagt også utenfor EU, f.eks. i USA, og i mange land er det ingen restriksjoner på hvilke dyretester som kan gjøres for kosmetikkproduksjon. I USA blir ikke engang de vanligste forsøksdyrene – mus og rotter – omfattet av dyrevernloven, og man har dermed ikke noe tall på hvor mange av dem som brukes til kosmetikktesting og heller ingen offisiell informasjon om hva de utsettes for. 4) Det er med andre ord dessverre fritt frem for firmaer som ønsker å benytte dyr til kosmetikkforsøk de fleste steder i verden.
Det er ingen krav om at kosmetikk skal testes på dyr, og mange firmaer bruker derfor alternative metoder. De firmaene som fortsatt tester kosmetikkprodukter eller -ingredienser på dyr, gjør dette av eget ønske og ikke fordi de blir pålagt dette av regelverk.
Kilder: 1) Forsøksdyrutvalget, www.fdu.no; 2) “Dyrevernloven med kommentarer”, Gjesdal, Achehoug, 1974 og “Dyrevernloven med kommentarer”, Frøslie, Achehoug, 1997; 3) http://ec.europa.eu/consumers/sectors/cosmetics/animal-testing/index_en.htm; 4) http://www.peta.org/issues/animals-used-for-experimentation/default2.aspx





